Tolkesamtalen
Huskeregler ved bruk av tolk
I en tolkesamtale tar tolken med seg både kompetanse, teknikker og erfaring som bidrar til å gjøre samtalen vellykket for alle parter. Selv om denne tolkekvaliteten er en viktig forutsetning for en god samtale er det ikke det alene som avgjør kvaliteten på tolkesamtalen. Tolken har en krevende jobb i samtalen, og tolkebrukeren har en viktig rolle som møteleder og fagperson for å kunne understøtte jobben tolken gjør, og få gjennomført det man ønsker i møtet. I denne kursmodulen går vi gjennom noen anbefalte steg og beste praksiser for å få en god tolkesamtale.
ID-sjekk av tolk
Det er anbefalt å sjekke tolkens identitet før selve samtalen starter. Er tolken registrert i Nasjonalt tolkeregister har de et fysisk og digitalt tolkebevis med navn, bilde og en QR-kode som leder til dere oppføring i registeret. For NORICOMs egenopplærte tolker gjelder vårt ID-kort som tolken skal bære rundt halsen ved fremmøteoppdrag og videotolking. Ved telefontolking ringer jo du som tolkebruker opp tolken på deres oppgitte telefonnummer ved oppdragsstart, men sammenlign gjerne tolkens oppgitte navn med det navnet som fremgår på oppdragsbekreftelsen dersom det skulle være noen tvil.
Start med at tolken får presentere sin rolle på begge språk
I anbefalt tolkeskikk ligger det en føring om at tolken skal presentere sin rolle på begge språk for deltakerne i møtet før selve tolkingen begynner. Selv om det iblant kan oppfattes som unødig tidsbruk i en travel hverdag, har denne måten å starte et tolkeoppdrag flere fordeler som gjør at det er såpass tydelig anbefalt:
Selv om fagpersonen er erfaren og vant med bruken av tolk, så kan det for den minoritetsspråklige være en uvant situasjon, eller til og med aller første gang. Ved å presentere sin rolle får tolken avklart forventninger, og møtet vil kunne gå lettere når alle har samme forståelse av gangen i samtalen.
Ved å presentere sin rolle bygger tolken tillit til de andre involverte i samtalen, både med tanke på tolkens kompetanse og med tanke på tolkens taushetsplikt og nøytralitet.
Man får avklart det tidlig dersom det skulle ha oppstått noen misforståelse i bestillingen som fører til at tolken og den minoritetsspråklige ikke snakker samme språk, eller av andre grunner ikke har det nivået av gjensidig forståelse som tolkesamtalen krever.
Dette skal minimum sies av tolken, på begge språk, før selve tolkesamtalen begynner:
Jeg er tolken.
Jeg er nøytral, og jeg har taushetsplikt.
Jeg vil oversette alt som blir sagt uten å utelate eller legge til noe.
Eventuelle notater makuleres etter avsluttet tolking.
Snakk direkte til hverandre, ikke til meg.
Snakk direkte til din samtalepartner, ikke til tolken
En nøkkelanbefaling i tolkede samtaler er at tolkebrukeren ser på og henvender seg til samtaleparten når de selv snakker. Dette understøtter tolkens instruks om å tolke alt på den måten som blir sagt, og gir den minoritetsspråklige opplevelsen av å bli sett og inkludert i samtalen i større grad.
Uttrykk deg presist og tydelig, og bruk et klart språk, slik at rommet for feiltolkning og misoppfattelser blir så lite som mulig.
Pass på strukturen i samtalen, og hold deg til få tema og spørsmål om gangen.
Man må aldri gjøre tolken til part i samtalen, for eksempel ved å be om tolkens meninger eller oppfatninger.
La tolken slippe til med tolking etter korte sekvenser
En av hovedutfordringene til tolken er hvis de bolkene som skal tolkes blir for lange, eller tempoet for høyt, slik at tolken ikke klarer å huske eller notere alt som ble sagt. Da kan det fort oppstå feil eller unøyaktigheter, noe som i sin tur kan lede til misforståelser og frustrasjon. Det er derfor lurt å være oppmerksom på rytmen i samtalen, og opprettholde god forståelse underveis.
Vær oppmerksom på tolkens signaler, slik at tolken kan få ordet når de trenger det.
Avtal gjerne signaler tilpasset tolkemetoden (fremmøte/video/telefon) for å vise når man ønsker ordet, om noen trenger gjentakelse eller forklaring.
Tolken har ikke ansvar for innholdet i samtalen, spør din samtalepartner dersom noe er uklart
Tolkebrukeren som arrangerer møtet har ansvaret for å ivareta møteledelse, styre samtalen og sikre at struktur og felles forståelse i samtalen er som ønsket. En viktig del av dette er å forsikre seg underveis om at de enkelte samtalepartene oppfatter hverandre korrekt.
Still gjerne kontrollspørsmål for å undersøke hva samtaleparten har oppfattet, for eksempel ved at de gjengir det de har forstått med egne ord.
Disse spørsmålene skal altså stilles til den minoritetsspråklige gjennom tolken, de skal ikke stilles direkte til tolken.
Tolken kan be om gjentakelse/forklaring dersom noe er uklart
Det kan av og til oppstå behov for at tolken må be en av samtalepartene om å gjenta eller forklare noe de sier for å kunne tolke presist. Det skal i så fall fremgå og signaliseres tydelig av tolken på en måte som setter begge/alle samtaleparter i stand til å forstå hva som skjer, eks. “Tolken ber om forklaring av dette begrepet”.
Vær oppmerksom på at fjerntolking kan innebære at tolken ikke får med seg ting de ikke kan se, dersom det er andre metoder enn tale som benyttes for å forklare noe, for eksempel tegning/skissing eller informasjon på skjerm/tavle. Dette bør settes ord på, slik at også tolken får det med seg.
Respekter tolkens avsatte tid til samtalen
Tolkens arbeidhverdag er ofte preget av nøye planlagte avtaler og et relativt stramt tidsskjema. Det er derfor sentralt med både god tidsplanlegging før oppdraget (hvor lang tid tar samtalen, er tema godt definert etc.) og god tidsstyring underveis, Det er ikke sikkert tolken har anledning til å fortsette samtalen utover avsatt tid. Dersom tolkesamtalen likevel må forlenges av ulike årsaker bør man forsøke å avklare med tolken så tidlig som mulig om de har mulighet til å forlenge oppdraget.
Dersom tolken ikke har konflikterende avtaler, og gir tillatelse til å fortsette tolkingen kan man fint gjøre det, for så å rapportere endret oppdragsvarighet til NORICOM i etterkant.
Dersom tolken ikke har mulighet til å fortsette samtalen, ta kontakt med NORICOM så snart som mulig, slik at vi kan bistå med å finne en løsning på situasjonen.
La tolken få minst en pause per time
Det er ofte mye som skal gås gjennom i tolkesamtalen, og det kan være fristende å holde på lenge sammenhengende for å unngå trusler mot tidsskjemaet. I offentlige anbefalinger rundt bruk av tolk ligger det inne at tolken skal ha en pause etter 45 minutter. Dette skyldes at tolking - særlig tolking via skjerm - er konsentrasjonskrevende for tolken, og blir det tolket for lenge uten pause vil det fort kunne gå ut over kvaliteten og presisjonen på tolkingen, og lede til misforståelser. En god praksis er å avtale pausene i starten av samtalen, for eksempel per tidspunkt eller per tema, slik at forventningene til pauser er avklart underveis.
Med disse tipsene tror vi at du som tolkebruker vil stille godt rustet til neste tolkesamtale!
Kilder:
IMDi: https://www.imdi.no/tolk/retningslinjer-for-bestilling-og-bruk-av-tolk/