Hva er en tolk? -side 3

Ulike måter å tolke på

Simultantolking eller konsekutivtolking

Simultantolking innebærer at tolken tolker samtidig som taleren snakker. Dette er en effektiv og tidsbesparende metode som gjør at tolkingen blir diskret og lite inngripende i sammenhenger med mange aktører og tilstedeværende med forskjellige behov. Dette stiller store krav til både tolkens kompetanse og tilrettelegging rundt tolkingen. I større konferanser og rettssaker benyttes ofte tolkekabiner - lydtette rom der tolken kan motta den talen som skal tolkes på øret, og tolke underveis til lyttere som sitter med høretelefoner i salen. Dersom ikke dette er tilgjengelig benyttes iblant hvisketolking, der tolken sitter nær den eller de som har tolkebehov og tolker med lav stemme.

Den vanligste måten å tolke på i offentlig sektor er konsekutivtolking. Der uttrykker taleren seg i kortere sekvenser eller replikker, for så å ta pauser mens tolken tolker det som ble sagt. Tolken tar gjerne notater underveis i talesekvensen for å få best mulig presisjon, og for å kunne tolke presist i lange nok sekvenser. Hvor lange sekvensene kan være varierer både fra tolk til tolk og med kompleksiteten i det som skal tolkes, idet det i bunn og grunn handler om tolkens minnekapasitet. Siden denne formen for tolking innebærer at alt som skal sies må sies to ganger er det viktig at denne ekstra tidsbruken hensynstas av møtelederen når møtet berammes og planlegges, slik at det settes av nok tid.

Fremmøtetolking eller fjerntolking

Ved fremmøtetolking møter tolken fysisk opp til møtet, og sitter i samme rom som de øvrige møtedeltakerne. Dette gir tolken de beste arbeidsvilkårene for selve tolkingen, med god tilgang til også den ikke-verbale kommunikasjonen i samtalen. Kroppsspråk kan for eksempel være særdeles viktig for å kunne formidle riktig tone i tolkingen. Den fysiske nærheten gjør det også enklere og mindre inngripende å avtale og styre turtaking mellom talere og tolken underveis - se også modul 2 - Tolkesamtalen.

Enkelte typer samtaler bør som hovedregel alltid gjennomføres med fremmøtetolk på grunn av innholdet i eller omstendighetene rundt møtet. Tolkens tilstedeværelse gjør møtet mer oversiktlig enn om tolken er til stede elektronisk, og dette har som regel positiv innvirkning på tilliten blant deltakerne til hva som blir sagt. IMDi foreslår følgende karakteristikker for møter som bør løses med fremmøtetolk:

• Samtaler med personer med nedsatte eller ikke ferdig utviklede kognitive ferdigheter (f.eks. barn)

• Samtaler med mange deltakere

• Samtaler hvor det kan være et tillitsproblem, f.eks. ved formidling av informasjon som er negativ for mottakeren

• Lange samtaler over flere timer

• Samtaler hvor deltakerne er i en sårbar posisjon, med sensitive tema som f.eks. barnevern, dødsbudskap/terminal diagnose, psykiatri m.m.

Utfordringen med fremmøtetolk er ofte at tilgjengeligheten på enkelte språk, tidspunkt, eller med spesifikke kvalifikasjoner er svært varierende avhengig av hvor i landet man befinner seg. Til langvarige møter i enkelte sammenhenger er det ikke uvanlig at tolker da flys inn fra andre deler av landet for å bistå, men i mange situasjoner fins det verken tidsressurser eller budsjett til dette. Løsningen blir da som regel fjerntolk, altså en tolk som sitter et annet sted fysisk, men er tilgjengelig elektronisk.

Den vanligste formen for fjerntolking er telefontolking, der møtelederen typisk samler møtets øvrige deltakere fysisk i ett rom, og så ringer opp tolken på telefonen. Tolken sitter med høretelefoner på sin ende for så gode lytteforhold som mulig, mens møtets øvrige deltakere har tolken tilgjengelig via konferanseutstyr eller høyttaler. Det er viktig at lydkvalitet og lytteforhold tilrettelegges og sikres slik at tolken og møtedeltakerne hører hverandre godt.

Det er en risiko for at informasjon i større grad går tapt eller blir misforstått, derfor egner telefontolking seg best til enklere møter - se over. Det er likevel et alternativ som foretrekkes av mange fordi det krever minimalt med utstyr og forberedelser, og derfor ofte lar seg gjøre å arrangere på kort varsel. Tekniske framskritt innen mobiltelefoni, med bedret dekning, økt samtalekvalitet og muligheter for flere deltakere i samme anrop har også gjort telefontolking mindre forstyrrende.

En slags middelvei som har hatt økt popularitet de siste årene er skjermtolking. Der arrangerer møtelederen et virtuelt møte på en egnet plattform, enten i stedet for eller parallelt med et fysisk møte, og inviterer tolken til å delta. Microsoft Teams og Google Meet er to slike plattformer som er hyppig i bruk. Noricom har også virtuelle møterom fra Cisco/Pexip som kan leies til skjermtolking. Skjermtolking tillater tolken i noen grad å få tilgang til ikke-verbale aspekter med det som skal tolkes, og gir noen av de positive aspektene ved fremmøtetolking. Det forutsetter riktignok at de tekniske aspektene er ivaretatt - alle parter må ha god nettilgang og pålitelig utstyr, man må kunne sikre at alle er kompetente til å benytte utstyret, og at møteinvitasjon og møtetilgang er i orden for alle deltakere.

Skrivetolking

Iblant oppstår det behov for tolking på tvers av både språk og modus. Noricom leverer ikke tegnspråktolker - dette ivaretas av NAVs tolketjeneste - men vi kan levere skrivetolker på mange språk. Under skrivetolking oversetter tolken lyd og tale til skrift, enten fra tale til tekst på sitt tolkespråk eller ved samtidig å tolke innholdet fra (typisk) norsk tale til skrift på minoritetsspråket. Dette foregår som regel ved bruk av PC, slik at skriften kan leses av den det tolkes for på en ekstern skjerm eller annen enhet. Iblant kan dette forekomme i konferanse/møtesammenheng, da vil teksten tolken skriver ofte vises på storskjerm i møtelokalet.

Tolking eller oversettelse?

I enkelte situasjoner kan det oppstå tvil om hvorvidt tolking er riktig måte å formidle informasjonen til et annet språk, og det avhenger i stor grad av enkelte faktorer:

• Enveis eller toveis kommunikasjon? Noen ganger er oppgaven rett og slett å formidle en beskjed til den eller de minoritetsspråklige, med svært begrenset behov for dialog. Dette er et nøkkelpunkt som i stor grad legger føringer for om oversettelse kan eller bør vurderes.

• Hva slags informasjonsmengde skal formidles? Store mengder konkret informasjon kan være vanskelig å formidle i en tolkesamtale, både for tolken og for mottakeren.

• Hva slags krav til presisjon er det? Selv om tolkene er dyktige på å formulere seg i samtalen kan det være situasjoner som krever den litt lengre prosessen med nøye kvalitetssikring av hva som blir sagt og avtalt.

• Skal den samme informasjonen ut til mange mennesker, eventuelt ved flere anledninger? Da kan det ofte være kostnadseffektivt å oversette informasjonen.

Tolker og oversettere kvalifiseres gjennom separate prosesser, og det er ikke gitt at en god tolk også er en dyktig oversetter, eller omvendt. Tolken har en høy grad av muntlig kompetanse på minst to språk, og har erfaring og teknikk til å finne formuleringer riktig, men hen er ikke kvalitetssikret på sitt skriftlige nivå på noen av språkene. Omvendt er oversettere gode til å benytte seg av diverse hjelpemidler for å velge den best mulige oversettelsen av en tekst, og jobber i en lengre prosess med gradvis forbedring og finsliping av språk- og begrepsbruk. Oversetterne må være dyktige både på å lese og produsere tekst.

Oversetterne har en separat kvalifiseringsordning, både offentlig (statsautorisasjonsprøven) og hos oss i Noricom (testoversettelser).

Les mer om dette i Modul 4 - Oversettelse